Kjerringråd

Kjerringråd er små lette uttrykk eller huskeregler som hjelper deg til å skrive riktig.
Det er mange regler å lese gjennom, så det er lurt å plukke ut noen om gangen. Les først de reglene du trenger å kunne bedre. Men husk at det er ingen regel uten unntak!

I Jobb med ord under Oppgaver, vil du finne oppgaver der du kan øve på å skrive ord som omfattes av disse kjerringrådene.

Lyder og skrivemåte

Å-lyden

Lang å-lyd i et ord skriver vi med bokstaven å.
Du finner såpe i en såpekopp på badet.

Lang å-lyd foran bokstavene v og g skriver vi med bokstaven o.
Jeg lover deg at du vil sove godt på toget mellom Oslo og Bergen.

Kort å-lyd skriver vi med bokstaven o.
Du finner såpe i en såpekopp på badet.

O-lyden

Lang o-lyd i et ord skriver vi med bokstaven o.
Voksne med behov for opplæring, har rett til et tilbud.

Kort o-lyd i et ord skriver vi med bokstaven u.
Røyking skader lungene og fyller dem med sot.

blir gått, god blir godt.
Han har gått hjem. Det er godt å sove lenge.

Æ-lyden

Æ-lyden skrives på to måter.

Vi skriver
æ i ord som hær, klær, nær, stær, svær, vær, være.
e i ord som der, er, her, hver.
e også foran mange andre ord som ender på r + konsonant.
Sverd, herme, fersk, smerte.
Vær her hver dag! Det står en hær her.

Når vi bruker og det betyr ikke mange, kan vi lage ordene få – færre – færrest.
De færreste vil tro noe sånt.
Men husk, det heter vond- verre –verst.  Det er det verste jeg har hørt!
Nb! med e. Dersom det skrives med æ, ser det enda verre ut. :-)

J-lyden

J-lyden kan skrives på flere måter.
Jeg gjemmer gjerne jernet hjemme. Hun gjorde jordet klart til såing.

J-lyden skrives med
g foran i og y og ei som i ordene gi, gikk, gips, gisp, gyllen, gynge, gyte, gyve, geipe, geit
gj blant annet i ordene gjemme, gjerde, vil gjerne, gjøre, gjorde, gjær
De gjør det gjerne. Vi bruker gjær i brøddeigen.

hj blant annet i ordene hjem, hjemme, menneskehjerne, hjerte.

Kj-lyden

Lyden skriver vi på ulike måter, men som i oftest skrives kj-lyden med kj.
Kjake, kjeks, kjeve, kjenne, kjerne, kjerre, kjole.
En kjekk ung mann gjør innkjøp for sin kjæreste. Han kjøper et kjæledyr og et gullkjede.
Hun kjørte etter for å kikke på ham. Hun smurte den kjære båten inn med tjære.

Kj-lyden skrives k- foran i og y som i ordene kiste, kikhoste, kinkig, kyst, kynisk, kysse.
Det går en god film på kino i kveld.
Til middag ble det servert kylling i karri.

Huskeregel
I-en og y-en gikk til byen, så møtte de j-en, men ville ikke se den.
I og y er så kry. De vil ingen j foran seg se.

Kj-lyden skrives som tj- i ord som tjern, tjore, tjukk, tjære.
Hun tjorte oksen med et gammelt belte. Oksen var tjukk og feit.

Skj-lyden

Skj-lyden skrives på ulike måter, men oftest med bokstavene skj-.
Hun skjulte sin sjel bak et sjal.

Skj-lyden skrives med skj– som i ordene skje, skjenne, skjorte, skjær, skjønn, skjør, skjøte.
Han skjulte seg bak skjermen.

Skj-lyden skrives sk- foran i og y, ei og øy som i ordene ski, skinne, skylde, skylle, skeie ut, skeiv.
Nils byttet ut skiene med skøyter. Skiskytteren skyldte penger for to skiver brød.

Skj-lyden skrives sj-som i ordene sjakk, sjanse, sjelden, sjofel, sjø.
Sjefen klatret opp gjennom sjakten. Han fikk sjokk av å tape i sjakk.

Det er relativt få ord med skj-lyd som skrives med bokstavene sj-. Gå inn i ei ordliste. Lær deg de få orda som du selv vet du bruker.

Skj-lyden i slutten av ord skrives med – rs.
Barsk, karslig, morsk, norsk, torsk, varsel.
Smøret er blitt harskt. Revyen holder harselas over norsk politikk. Hun så morsk ut i ansiktet.

Skj-lyden i ord med fremmedord, gjerne lånord fra fransk,  kan skrives på to måter.

g- som i ordene gelatin,  generell

j- som i ordene à jour,  journalist.
Pasienten fikk lese journalen sin.

Jour er fransk og betyr dag. En journal betyr på fransk oftest en dagsavis. Journalisten er den som skriver nyhetene. À jour betyr å være der du hadde planlagt å være med oppgavene dine ( i dag).

Dobbel konsonant (to like konsonanter) blir enkel (bare en) når det kommer til en ny konsonant.
Jeg spiser en vaffel hver dag, fordi vi har så gode vafler i kantina.
Sykkelen var ny, så hun syklet med den hver dag.

Stumme lyder

Ord som skrives med flere bokstaver enn de som høres når ordet uttales, kan lett skape misforståelser.
Det var så kaldt da han ble født at han ble kalt Ismannen.

Er du i tvil, kan du sjekke hva ordet kommer av. Kaldt kommer av ordet kulde, som skrives med d. Kalt kommer av ordet kalle, som skrives uten d.

Ikke glem –ld i ord som ild, mild, sild og skylde. Du skylder meg en mild sild som er stekt over ild.

Ikke glem –nd i ord som hende og land. Det hender at vi ser land.

Sammensatte ord

På norsk skal sammensatte ord som uttales sammen også skrives i ett ord.
Sammenlign disse setningene: Vi har lamme lår i fryseren. Vi har lammelår i fryseren.

Sammensatte ord som begynner med kjempe-, blir svært ofte skrevet i to, og det er feil.
Dragen fløy kjempehøyt.

Er du usikker på om ordet skal skrives som ett ord, kan du si orda høyt i rekkefølge.
Mener jeg virkelig å si: Små dyre unger er så søte eller mener jeg små dyreunger?
Eller hva med tilbudet: Strand leker for alle barn. Strandleker?

Flere morsomme eksempler kan du finne om du søker på nettet etter siden som heter Astronomer mot orddeling.

Staving først i ord

In- skrives med en n i ord med fremmed opphav. Ellers skriver vi inn-
Alle ansatte er invitert til åpningen av den nye fabrikken.  Innkjøpene ble avtalt med direktøren.

Spørreord skrives med hv. Hva heter du og hvor bor du?

Staving i slutten av ord.
Aldri dobbel m i slutten av et ord. En tom lommebok. Unntaket er naturligvis Ole Brumm.

– ene eller -ende
Vi skriver  – ende når ordet beskriver en handling. Vi skriver  – ene når ordet uttrykker flertall.

En hoppende skihopper er en som hopper i hoppbakken. (Han hopper.)
Alle hoppene til skihopperen har ført til mange medaljer. (Mange hopp.)

Ord som ender på –sk, skal ikke skrives med t i slutten, selv om vi sier det.
Jeg er norsk og liker alt som er norsk. Det heter et norsk flagg.

Hver og vært
Hvis det gir mening å føye til eneste, skriver vi hvert.  Jeg tror på hvert eneste ord du sier. Jeg har vært der.

Alltid og aldri
Alltid to l-er i alltid. Aldri to l-er i aldri. Jeg kommer alltid presis på jobben.  Jeg kommer aldri for sent på jobben.

Da og når
Den gang da. Hver gang når. Jeg begynte med briller (den gang) da jeg var 12 år. Jeg bruker briller når jeg leser (hver gang).

De eller dem
Vi skriver de der hvor vi kan sette jeg eller du.  Jeg henter brevene – De henter brevene. Har du kjøpt fisk til middag? – Har de kjøpt fisk til middag?

Vi skriver dem eller Dem der hvor vi kan sette deg eller meg. Kari henter deg – Kari henter dem. Vi ser deg – Vi ser dem. Han sa det til meg – Han sa det til dem. Hun venter på deg – Hun venter på dem.

Ord som er bedre å bruke 
i er bedre enn i eksemplet  Epidemien er i tilbakegang. Kari er god i tysk. Hva er vi best i?

til er bedre enn i dette eksemplet De har rett til sin del av samfunnsgodene. Vi er gode til å ordne med baderom. Else er best til å gå på ski.

Og eller å
Hvis det gir mening å si med pluss, skriver vi og. Jeg jobber dag pluss natt = Jeg jobber dag og natt.

Vi skriver å når vi vil vise at en ny handling kommer i gang.
Per begynte å snakke. Han trengte å gå til legen. Jeg kommer for å levere denne pakken. Vi kommer til å se ham oftere. Hun hadde lyst til å gå på kino. Han tenkte på å besøke moren sin.

Vi skriver å når vi vil vise at en handling slutter.
Jeg bad ham slutte å selge blomster. Hun gav opp å lære fransk. Hun holdt opp å lese.

Vi skriver å når vi forteller om en egenskap vi eller noen har.
Aina er flink til å stoppe strømper. Broren min var god til å danse. Det er lett å snakke engelsk. Han er god til å reparere bad. Jeg prøvde å skrive dikt.

Vi skriver og når vi binder sammen like ord.
Gutt og jente, mann og kone, du og jeg, høy og mørk, hopper og spretter

Vi skriver og når vi binder sammen like setninger.
Hun danset og hun sang. Per syklet foran, og jeg løp etter. Han sluttet i jobben, og hans solgte blomster i stedet.

Setninger

Alltid stor bokstav etter punktum. Jeg har ferie. Alle de andre jobber.

Alltid komma eller punktum foran ordet men. Katten var så tørst, men den var mett.

Et nettsted for voksne som ønsker å bli bedre til å lese og skrive