Hvordan månedene har fått navnet sitt

Les teksten så får du vite mer om hvorfor månedene heter som de gjør. Synes du det blir mye å lese, kan du lytte til teksten ved å bruke syntetisk tale. 

Guden Janus har gitt navn til måneden januar. Janus hadde to ansikter. Han kunne se både forover og bakover på en gang. Guden Torre gav navn til måneden i norrøn tid. Den 6. januar har vi trettendedag jul, og den 12. finner vi midtvinterdagen.

 

Navnet på måneden februar betyr renselse. I det gamle Roma ble det feiret en renselsesfest på denne tiden. Det norrøne navnet på måneden var Gjø. Gjø er søster til Torre. Den 14. har vi valentinsdagen. Da gir unge mennesker hverandre små tegn på kjærlighet. Skuddårsdagen gir året en ekstra dag hvert 4. år.

 

En romersk krigsgud har gitt navn til mars. Den 17. feires St. Patricks dag. I Irland er det en religiøs dag. I USA er dagen blitt en slags egen nasjonaldag for alle med irske røtter. I denne måneden finner vi vårjevndøgn den 21. og vårfrumesse den 25.

 

April betyr å åpne seg. Navnet på måneden kommer fra latin. I norrøn tid var navnet fåremåned. Da ble sauene sluppet på beite. Den 1. er en morsom dag for alle med gode påfunn. Den 25. har vi markusmesse. På denne dagen signet presten åkrene som skulle gi grøde.

 

I gamle dager het mai måneden blomstermåneden. Den har fått navn etter en fruktbarhetsgudinne. Den 1. er en merkedag som kalles gaukmesse. En ventet å høre gjøken denne dagen. I mange land er også 1.mai en markering av arbeidernes kamp for bedre arbeidskår. Den 15. er det hallvardsok og den 17. mai er det Norges nasjonaldag.

 

Juni er den første sommermåneden. Den har navn etter Juno, som var gift med Jupiter. Den 21. er det sommersolhverv. Det er årets lengste dag. Den 23. er det sankthans eller jonsok. Bålbrenning skulle beskytte mot det onde.

 

Juli måneden har navn etter Julius Cæsar. Det var han som bestemte at året skulle ha 365 dager. Den 23. starter hundedagene. De varer en måneds tid. Tidligere ble det sagt at om hundedagene begynte med regn, ville de også gå ut med regn. Den 29. er det olsok. Hellige Olav har gitt navn til denne merkedagen.

 

August. Det gamle nordiske navnet var høstmåneden. I dag har måneden navn etter keiseren Octavius Augustus. Octo er det latinske navnet for tallet 8. August er navnet på keiseren. Det passer fint, siden august er den åttende måneden i året i vårt kalendersystem. I denne måneden finner vi barsok den 24. Denne dagen dro mange hjem fra seteren med buskapen sin. Det het at etter denne dagen flyttet de underjordiske inn i husene. Jernnettene kommer på samme tid. Da kan man vente den første nattefrosten.

 

Navnet på september kommer av det latinske tallet sept som betyr sju. Det er underlig at den sjuende måneden kommer etter den åttende, men dette er et navn som stammer fra den gamle romerske kalenderen. I den var september den sjuende måneden. Den 23. finner vi høstjevndøgn. Da skal dag og natt være like lange. Den 29. har vi mikkelsmesse, og innen mikkelsmesse skulle all avling være i hus.

 

Oktober var måned nummer åtte i den gamle romerske kalenderen. Men er i nyere tid den tiende måneden. I følge primstaven, middelalderens kalender, startet vinteren med denne måneden. Den 14. kalles vinterdagen. I gamle dager ble det sagt at slik været var denne natta, kom vinterværet til å bli. Den 29. har vi simonsmesse, til minne om apostelen Simon.

 

Navnet november kommer av det latinske ordet for ni. Denne måneden var altså den niende i den gamle romerske kalenderen. Mange markerer Allehelgensdag med å tenne lys på kirkegården. Den 14. har vi mortensmesse. I noen miljøer markeres dagen med å spise mortensgås.

 

Navnet desember kommer av ordet ti på latin. Det nye kirkeåret starter den 1.desember.  Andre kjente dager i desember er lucia-dagen den 13. og tomasmesse den 21. Den 25. desember, første juledag, er helligdag i Norge. Da markeres Jesu fødsel.

Et nettsted for voksne som ønsker å bli bedre til å lese og skrive