I går sa vi … i dag sier vi….

Fordi språket er i utvikling, hører vi nå at mange unge og noen voksne ikke lenger skiller skj-lyden og kj-lyden.
Det vil si at de uttaler ord som skjære (en fugl eller det å skjære brød) og kjære (den jeg er glad i), likt. Jeg [sjærer] brød til [sjæra] fordi hun er min [sjæreste] venn.
Dette til mange foreldre og læreres irritasjon. Mange ja, men slett ikke alle.

Vi kan spørre:
Er det så viktig da? Vi forstår vel hverandre selv om vi ikke lenger er så nøye med å skille mellom lydene [sj] som i sjal og [ki] som i kino. Ja, altså så lenge vi for eksempel ikke snakker om vindus(s)kitt da.

En mann hadde fått et oppdrag som handlet om å utføre arbeid på noen hyttevinduer i fjellheimen.
Han tok med vaskemidler, bøtte og nal, og gledet seg til å fjerne mye vindusskitt [vindussjitt]. Det var en godt betalt jobb, synes han, for dette skulle han få unna i en fei.

Men han ble lang i maska da han oppdaget at arbeidet var mer omfattende enn som så. Han skulle kitte vinduene og burde hatt med seg vinduskitt [vinduskjitt] og kittspatel. Ikke bare hadde han tatt med feil redskaper til jobben, jobben var krevende, og ikke minst var det noen mil til nærmeste jernvarehandel.

Er det mange vanskelige ord og begreper i denne teksten? Diskuter med andre eller slå opp ord og uttrykk som du ikke kjenner.

  • nal
  • kitt
  • spatel
  • omfattende
  • bli lang i maska
  • få unna i en fei
  • Hva gjør du når du kitter et vindu? Kan du forklare det til en venn?
Et nettsted for voksne som ønsker å bli bedre til å lese og skrive